DYREVERN HUDPLEIE MAT SMINKE TIPS

Fødselen :)

Hei på dere: )

Håper dere har hatt en fin lørdag. Jeg ble skikkelig klein i formen i går kveld så jeg gikk å la meg rett etter at Victoria hadde sovnet. William var våken litt til og fra, men jeg fikk da sovet en del timer fra jeg la meg til jeg forlot sengen i dag klokken 11! Jeg fikk skikkelig feber og smerter i nyrelosjene utover ettermiddagen, og det var en reaksjon på at jeg fikk blod tidligere på dagen. Jeg fikk blod etter sist fødsel også og fikk den samme reaksjonen, men da trodde jeg at jeg var dårlig bare på grunn av den forferdelige fødselen.  Jeg snakket med fødeavdelingen og de ba meg kontakte legevakta.. Noe jeg faktisk ikke orket å gjøre. Etter 3 gram paracet og noen timer søvn så våknet jeg klissvåt! Feberen forlot kroppen for å si det sånn. Jeg føler meg ikke helt på topp enda, men betydelig bedre enn i går kveld : ) Ikke så lett å være mor til 2 med den formen jeg hadde i går..

Vi har vært på vår første tur ute i dag alle sammen. Ikke mer spennende enn en liten tur på senteret, men jeg kjenner at det holdt for min del å være der en time : )

Jeg skal dele fødselshistorien med dere i dag, og for dere som ikke orker å lese om sånt så anbefaler jeg dere å lukke denne siden nå. Jeg forteller det som det var og tar også med de ikke så hyggelige detaljene :P

Tirsdag 22/3 ? Vi legger oss i 23 tiden og jeg merker ingen tegn til fødsel, men etter bare noen timer så merker jeg at kroppen min er litt urolig. Er oppe for å tisse flere ganger og går inn til Victoria for å bre over henne dyna. Har ingen smerter så sovner greit igjen..  Klokken 04.45 (onsdag morgen) kjenner jeg smertetak nederst i magen som absolutt ikke kan soves gjennom. Smertene er ikke forferdelige, men de kjennes godt.  Ligger en stund i sengen og kjenner etter og syns at de kommer ganske tett. Laster ned rieteller og ser at riene kommer cirka hvert tredje minutt og varer i 1 minutt. Siden jeg har født før så vet jeg at en annengangsfødsel fort kan gå mye raskere så klokken 05.30 ringer jeg fødeavdelingen på Kongsvinger. De ber oss komme med en gang.

Jeg hopper i dusjen og gjør unna hårvask og kliner på litt sminke (det var mye vits i..HAHA). Det tok riktignok lengre tid enn vanlig for riene var så vonde at når de stod på måtte jeg bare henge over vasken :P

Klokken 06 sender jeg Sheena (au-pairen vår) melding og hun kommer inn i huset for å passe Victoria. Jeg og Kim reiser rundt 06.15 og er fremme på Kongsvinger klokken 07. Bilturen går greit og jeg får i meg en proteinbar og en smoothie mellom riene. Mat må man ha når man skal føde:P

Riene blir vondere og vondere og jeg klarer ikke å gå normalt gjennom en. For hver ri må jeg stoppe opp og jeg kjenner at de tar seg opp i styrke. Klokken 07.15 blir jeg undersøkt av en jordmor som forteller meg at jeg allerede har 5 cm åpning så jeg får gå rett på fødestua.

De gangene vi har vært på Kongsvinger (2 ultralyder og 2 livmorhalstøyinger) så har vi møtt på den samme skjønne jordmoren. Da vi var der mandag 21 mars for siste tøying så spøkte vi om at jeg måtte føde på dagvakta på onsdag for det var hennes siste dag før påskeferie. Den 23 mars har også min oldemor bursdag (født i 1897) så pappaen min håpet veldig han skulle bli født den dagen. Den ungen blir sikkert ikke født før i juni tenkte jeg (småfrustrert over å være på overtid). 

Den herlige jordmoren vi hadde hatt de 4 gangene vi hadde vært der ble veldig glad og overrasket og hun var også den som tok i mot William. Utrolig rolig og behagelig dame med mange års erfaring.  Det å føde er en veldig spesiell og intim sak så jeg er veldig glad jeg fikk ha henne som jeg allerede følte meg veldig trygg på : )

Tilbake på fødestua så var jeg og Kim der alene i cirka 40 minutter da det var vaktskifte og jeg kjente riene ble vondere og vondere. Jeg fikk av meg klærne og tok på meg en enkel svart nattkjole. Jeg hater sykehusskjorter og syns at det er alt for varmt å ha på meg det. De siste ukene av svangerskapet var jeg så varm at jeg like gjerne kunne ha vært splitter naken, men jeg trives ikke så veldig godt naken i flombelysning for tiden :P

Jordmor kom inn og pratet litt om hva jeg eventuelt ville ha av smertestillende og jeg sa at jeg ikke ville ha noen ting annet enn eventuelt akupunktur om det skulle være aktuelt. Hun sjekket åpningen og den var nå på 6 cm. Jeg klarte på dette tidspunktet (09) og være mye i bevegelse så jeg gikk mye oppe i mellom riene og jeg prøvde også å ligge i litt ulike posisjoner og hvile så godt jeg kunne mellom smertene. I 10.30 satt jeg meg i badekaret og jeg kjente at riene ble fokusert nedover. Jeg kjente en viss trykketrang, men lite visste jeg hva virkelig trykketrang var :D

Jeg satt og vaket i badekaret i over en time og det var utrolig deilig og smertelindrende. Det vil si at det gjorde vondt som fy for hver eneste rie, men det gjorde det bedre å ligge vektløs i et stort kar. Egentlig kunne jeg tenke meg å føde i vannet, men fordi Kongsvinger mangler barneavdeling så har de ikke det tilbudet der. Etter at jeg kom opp fra vannet og fikk tørket den digre kroppen min med de mikroskopiske håndklene de har på sykehuset (hvem greier å tørke seg selv på ryggen med de egentlig? ) så var det opp i sengen og ny undersøkelse. Nå var åpningen på litt over 8 cm og klokken var litt over 12..

De neste 2 timene så forvandlet jeg meg til en person jeg ikke hadde trodd jeg kunne bli, nemlig gale Linda. Dere skulle ha hørt meg for jeg husker ikke alt, men jeg skal gjenfortelle noe av det. Jeg ler så jeg griner når jeg tenker på det nå, men der og da var det blodig alvor :D

Smertene fra 8-10 cm og selve trykketiden på 20 min er det sykeste jeg har opplevd noen gang! Forrige fødsel hadde jeg epidural grunnet svært treg fremgang (den fødselen tok jo dessverre 60 timer fra vannavgang til frøkna kom ut).  Jeg fikk tilbud om lystgass og prøvde noen drag av den, men den gikk i veggen da jeg ikke syns den hjalp noen ting på smertene. Ropte vel «ta bort den dritten der» etter et par forsøk.

Det føltes ut som en hjørnesofa prøvde å komme ut gjennom både magen og underlivet mitt for hver rie, så etter hvert der så ble jeg litt irrasjonell altså. Flere ganger sa (det vil si ropte eller kommanderte) at jeg ikke orket mer, at dette var vondere enn hva jeg ville være med på, at jeg trengte en pause på minst en time, at jeg ville ha epidural allikevel (litt sent når det er 9 cm:P), at jeg ikke ville ha flere barn, at underlivet mitt kom til å spjære and so on. Det ble også en «å fy faen» «Kim, det gjør faktisk helt jævlig vondt altså» (med litt sinne i blikket sånn at han skulle skjønne hvor synd det var på meg) I pausene mellom riene unnskyldte jeg meg for jamringen og stygge ord. Jordmoren sa hun hadde hørt mye verre og Kim prøvde å muntre meg opp ved å si at jeg var flink og at det snart var over :D

 

 

Litt før 14 var det klart for pressrier og jeg som trodde ikke det ikke kunne bli vondere tok altså feil :P Jeg la meg på venstre side mens Kim stod foran overkroppen min og løftet mitt høyre ben opp sånn at jeg kunne sparke litt i fra på han. Fjeset mitt borret jeg inn i magen til Kim mens min venstre arm hang rundt halsen hans og dro han ned i sengen til meg (så sikkert lurt ut). Ikke verdens mest behagelige posisjon for han heller, men det var ingen klaging. På et tidspunkt der så ble jeg så desperat at jeg brølte ut at jeg ville bite han. Han så for seg permanente tannmerker i magen så han stappet en kald klut i munnen min som jeg bet i for harde livet mens jeg vrælte og jamret meg i en salig blanding med presselyder.  Jeg brølte vel også et eller annet om at jordmora måtte putte en kald klut på musa mi for å lindre den litt:P En gang hun undersøkte meg på slutten der ropte jeg også ut at hun måtte bare få de fingra ut derfra NÅ!!!

I løpet av disse pressene kjente jeg selvfølgelig også at det kom noe ut bak og sa vel noe sånt som «herregud nå driter jeg på meg også». Kim sa «drit i det» og lo og jordmoren bare lo og sa at det var null stress og ikke noe å unnskylde seg for. Alle kvinner som har født vet at det ikke er mulig å presse i bare ett hull når man føder:P Jeg syns uansett det var pinlig, men er jo veldig klar over at det er helt normalt.

Etter 20 minutter med helvete så klarte jeg endelig å klemme ut hodet (føltes fortsatt som en hjørnesofa) ut og da kom kroppen ganske så greit på neste press. Det føltes selvfølgelig som enorm lettelse og en liten tåre falt da jeg fikk lille William på brystet <3 Han lignet veldig på søsteren sin som jeg hadde regnet med <3 Det første han gjorde var å bæsje ned Kim :P Han var 51 cm lang, hodeomkrets på 36cm og var 3660 gram (men siden han bæsjet to ganger før de veide han mener de at han var nærmere 3900 gram ved selve fødselen). Victoria var til sammenlining 51 cm lang, hodeomkrets på 35cm og var 3355 gram :)

På grunn av stor blødning sist så var de ganske raske med å gi meg litt medikamenter før å få ut morkaken, og den kom av seg selv (det vil si at jeg måtte jo føde den også, og den er jo en halvkilo:P). Det var litt hinnerester igjen, men det fikk jeg hostet ut. Blødde en del denne gangen også etter at morkaken løsnet (litt over en liter) så jeg følte meg rimelig svingstang rett etterpå, men lykkelig var jeg altså : ) Enda lykkeligere ble jeg da de undersøkte meg etterpå og sa at de ikke trengte sy så mye som et sting! Det gjør tiden etterpå så mye bedre med tanke på smerter, dobesøk og eventuell infeksjonsfare. Jeg ble sydd noen sting sist fødsel som ikke ble så bra, men det skal jeg få rettet på nå på 6 ukers kontrollen da de ikke ville rette på noe som kun var estetisk rett etter en fødsel  : )

Etter et par liter væske intravenøst (fikk dette på familierommet) så følte jeg meg derimot mye bedre og kom meg selv både på do og i dusjen  : ) En dusj har aldri vært så etterlengtet ! Utrolig deilig med eget rom, bad og dobbeltseng. Selv om Kongsvinger er litt slitent bygningsmessig så tar de det igjen på sjarmen og det faktum at de har så god tid til deg <3 Jeg håper virkelig ikke den fødeavdelingen skulle bli nedlagt :/

Dagen etter så ville jo jeg helst hjem, men på grunn av blødningen så ville de holde meg litt til. Jeg ble undersøkt med ultralyd av gynekolog for å være sikker på at livmoren var helt tom, og den var den annet enn av det lå igjen noen klumper med koagulert blod (digg, jeg vet det). Disse mente han jeg bare skulle hoste hardt for å få ut.. Utrolig fristende å hoste hardt når du nettopp har født, men på torsdagskvelden fikk jeg faktisk et hosteanfall og ut kom det en blodkoagel på størrelse med en tennisball. Jeg ble nesten (bare nesten) så glad at jeg viste den til Kim, men tenkte han hadde fått sett nok av ting komme ut av kona si for denne uka. Kim er virkelig noe for seg selv for når jeg rett etter fødselen måtte på do for å tisse så slepte han meg nærmest av gårde, tok av meg trusa, tok ut det blodige bindet og satte på et nytt fordi jeg var så slapp av jeg ikke orket selv. Det er en ekte mann spør du meg. Han har virkelig null problemer med «ekle» ting, og selv om jeg syns det er litt rart, så er det veldig godt å vite at han stiller opp på alt mulig om jeg skulle trenge det <3

I går (fredag) så tok de nye blodprøver, og siden HB (hemoglobin, blodprosenten) min var på 7,4 så ville de gi meg litt blod så jeg fikk 2 poser før jeg reiste hjem, og det var derfor jeg ble så dårlig dessverre, men samtidig så trengte jeg jo det blodet også for å komme i bedre form  : )

Jeg skal snart legge meg for jeg vet jo ikke hva natten bringer: O Foreløpig så sover han mer på dagen enn på kvelden, men det snur forhåpentligvis snart  : )

Ha en super lørdagskveld :)

16 kommentarer

Anita

26.03.2016 kl.21:32

Høres ut som deg ja 😆

FruTaraldsen

26.03.2016 kl.22:10

Anita: Haha, ja ;)

cuskima

26.03.2016 kl.22:57

eg blir også elendig av å få blod, hva fader e det med å stappe deg full i isbiter i flytende form....eg føler meg forkjølet kvalm og febril etter blod og selvom på papiret ser alt ut som bare velstand blir eg sengeliggende og uvel.....heldigvis blir det bedre etter etpar dager.......sist fikk eg 3 liter for da var eg nede på 5.1 litt lite -nesten kun til knærene:D

høres ut som eg er glad eg slapp runde to.....eg har jo bare en som du vet....men han er jo nydelig da og Kim vet vi jo allerede er en supermann og pappa som bare er best for dere :)

dere fortjener hverandre:)

Glad det gikk såpass kjapt tross alt:)

gratulerer igjen <3<3<3

FruTaraldsen

27.03.2016 kl.20:39

cuskima: Isbiter i flytende form ja, der sa du det. Jeg kjente at blodet jeg fikk var kaldt, og jeg har gitt en del blod til pasienter opp gjennom årene og jeg varmer det alltid opp til kroppstemperatur for at det skal være mindre ubehagelig for pasienten (med mindre de holder på å stryke med vel og merke).

Mari

27.03.2016 kl.17:43

Så fin fødselshistorie:-) blir helt rørt. Samtidig som jeg humra flere ganger underveis mens jeg leste, og kjente meg godt igjen fra min andre fødsel i november. Pressinga var MYE værre med nr 2, av en eller annen grunn. Føltes også ut som en hjørnesofa😂 Kos deg med lillemann ❤️

FruTaraldsen

27.03.2016 kl.20:40

Mari: Tusen takk:)
Jeg trodde det skulle være mindre vondt å presse ut nummer 2 jeg :D

cuskima

27.03.2016 kl.20:52

Eg var helt alene og ingen og kjefte på ;D

men ja flytende isbiter, eg har hørt blodet ikkje skal være for varmt pga det kan ødelegge kvaliteten?

usikker..men alt blod eg har fått et rimelig kjølig...

FruTaraldsen

27.03.2016 kl.21:17

cuskima: Haha, jeg hadde ikke holdt ut om jeg ikke hadde hatt Kim der tror jeg :) Nei, det skal ikke varmes opp typ i mikro så det blir varmt, men når jeg får blodposer opp til pasientene så legger jeg ofte posten mellom lårene eller under armen sånn at blodet skal få tilnærmet kroppstemperatur før jeg fyller det i pasienten :)

cuskima

27.03.2016 kl.22:04

vet ikkje eg er litt sånn skal klare selv.....og faren til datteren min var en pyse...så eg valgte å være alene.....men eg fikk besøk av en jordmord som masserte meg på ryggen.....og da eg sa til legen at hun hadde vært der ,svarte hun at ingen med den beskrivelsen jobbet der.....

kanskje eg hadde englebesøk?

ja sånn ja.....ja.....er best med litt varme :)

FruTaraldsen

28.03.2016 kl.00:06

cuskima: Oj, da hadde du nok englebesøk ja <3

cuskima

28.03.2016 kl.01:04

ja eg tror nesten det :)

<3

Cathrine Narum

28.03.2016 kl.20:40

Oi, for noen lange fødsler du har :O Jeg får bare si meg superheldig! Olivia var ute på 3,5 time fra første murring, og Sander kom 2 timer etter at vannet gikk :p Koselig og morsomt å lese om din fødsel nå som jeg nettopp har født selv. Du verden hvor stor forskjell det er på noe som i bunn og grunn er helt likt. Kos deg videre med din familie på 4 <3 :)

For en fantastisk mann du har! Min AP hadde muligens gjort det samme om det sto på liv og død, men blod er det værste han vet :p

FruTaraldsen

28.03.2016 kl.21:33

Cathrine Narum: Da har du vært heldig :) Jeg syns ikke fødselen nå var så ille da :)
Mannen min har ingen grenser for hva han hjelper til med han <3 Kunne ikke ha vært mer heldig der <3

FruTaraldsen

28.03.2016 kl.21:34

Cathrine Narum: Da har du vært heldig :) Jeg syns ikke fødselen nå var så ille da :)
Mannen min har ingen grenser for hva han hjelper til med han <3 Kunne ikke ha vært mer heldig der <3

FruTaraldsen

28.03.2016 kl.21:36

Cathrine Narum: Da har du vært heldig :) Jeg syns ikke fødselen nå var så ille da :)
Mannen min har ingen grenser for hva han hjelper til med han <3 Kunne ikke ha vært mer heldig der <3

Skriv en ny kommentar

FruTaraldsen

FruTaraldsen

29, Ullensaker

Linda Kristine Taraldsen, 29 år, gift, sykepleier og eier/driver SkinClinic på Jessheim (www.skinclinic.no/). Ble mamma til Victoria i august 2013 og har en liten baby i magen som er ventet i mars 2016. Har hus, hund og stasjonsvogn, men er ikke helt A4 allikevel :) Er engasjert i dyrevern og vegetarisme. Bloggen dreier seg i hovedsak om hverdagslivet, produktomtaler, mammalivet, sminke, hudpleie, dyrevern og matoppskrifter. Ta gjerne kontakt på lipe27@hotmail.com. Instagram: lindakristinetaraldsen

Kategorier

Arkiv

Design av

hits