DYREVERN HUDPLEIE MAT SMINKE TIPS

Hvordan håndtere leger :P

Hei fininger:)

Håper dere har hatt en fin dag :) Jeg var oppe grytidlig for en tannlegetime, og det er ikke noe stas. Jeg har hatt 2 hull i hele mitt liv, og den ene fyllingen hadde dessverre løsnet og det hadde blitt et hull ved siden av den løse fyllingen. Må derfor tilbake om et par uker for å fikse det. DYRT! Skulle ønske tannlege gikk under offentlig helsetjeneste. Tennene er da vitterlig en del av kroppen? Skjønner godt at mange rett og slett ikke kan ta seg råd til å gå til tannlegen!

Angående offentlig helsevesen så vil jeg jo si at jeg har en del erfaring:) Har jobbet på sykehus siden 2008, og selv om jeg driver klinikken nå, så jobber jeg fortsatt 40% på en kirurgisk avdeling. Tenkte jeg skulle komme med litt råd om hvordan man skal takle de mange legene man må forholde seg til i dag (les med humor og ta det hele med en klype salt) :)

Leger kan deles inn i:

Turnusleger:

Legene går 2 år som turnusleger etter at de er ferdig på skolen. Her er de innom både kirurgi og medisinske avdelinger. Turnuslegene blir ofte herset med av overlegene som lesser på de med oppgaver som de ikke gidder å gjøre selv. Om turnuslegen kan det er en helt annen sak, og jeg må si jeg føler virkelig med de, for det er nok ikke spesielt enkelt å være turnuslege på vår avdeling. Det som kjennetegner turnuslegen er ofte at han/hun har en god porsjon ydmykhet og tålmodighet. Det går gjerne tregt, og de må spørre andre leger ofte for å være sikker, og det er ikke alt de har tillatelse til, men vi får det til på et vis, og vi sykepleiere pleier som regel å være snille med turnuslegene, og vi gjør så godt vi kan for å hjelpe de. Advarer de gjerne også om hvilke overleger som er vanskelige og hvem som er enkle å samarbeide med. Ikke så greit å få kjeft så ørene flagrer bare fordi du er usikker. Blir gjerne brukt som slave av enkelte overleger.

Assistentlege/lege i spesialisering:

Disse er ferdige med turnusperioden sin og skal finne sin vei her i livet. De gleder seg selvfølgelig til å bli overleger, men disse er ofte trygge på seg selv, og de klarer å stå på egne ben. Stor fordel at de kan ta en avgjørelse eller 2 uten å ringe 4 ulike leger. Assistentlegene er gjerne fortsatt utstyrt med både tålmodighet og ydmykhet. Både overfor pasienter, men også for oss sykepleiere. Noen er fortsatt grusomt trege og usikre, men de kommer seg som regel etter noen år.

Overleger:

Det er disse som kreves litt kløkt for å få bukt med. Her finnes alle varianter, men dessverre har ofte egenskaper som ydmykhet og tålmodighet forsvunnet. Ofte er det erstattet med arroganse,stahet og sinnataggtendenser. Om det er fordi de er utbrent og lei av livet vites ikke, men det er slettes ikke så greit å ha med de å gjøre alltid. Leger har høy skilsmisserate, og jeg forstår hvorfor om de oppfører seg like dårlig hjemme som på jobben. Det er ingen hemmelighet at mange leger stadig får yngre og yngre koner (gjerne sykepleiere eller yngre leger). Noen av de finner også sammen med andre leger på samme nivå. Men det er ikke poenget, saken dreier seg om hvordan skal man klare å håndtere disse legene, for det må du lære deg, både som sykepleier og noen gang som pasient.

Han/hun som alltid er forbanna; Jeg husker godt en lege som ofte gikk visitt da jeg jobbet på en avdeling som lå et stykke unna hovedbygget (tok ca 5 min på sparkesykkel, så veldig store avstander var det ikke snakk om). Han sa alltid: "Faen, jeg er så drittlei av å måtte reise den lange veien bort til denne avdelingen. Kan de ikke bare samle alt på et sted??!!" Ble litt paff i starten, men her skjønte jeg at han var av typen; Kan blidgjøres. Hver gang han kom like forbanna sur så smile jeg mitt bredeste smil og sa "Hei ****, så hyggelig å se deg. Vil du ha en kopp kaffe?" Jeg sa det med så stor entusiasme at legen ble helt paff. Han sluttet etter et par ganger å klage og visittene gikk faktisk bra.

Det er også forskjell på kirurger og medisinere, jeg for min del har mest erfaring med kirurgene så dette handler mest om dem.

Den uhelbredelig sure: Jeg har jobbet litt med en lege som hatet andre leger, sykepleiere og ikke minst pasienter. Har ikke vært borti mer ufordragelig jævel, og vi feiret den dagen han ble pensjonert. En gang sa han til meg "Du ligner på en barbiedukke". Takk sa jeg, vet du hvem du ligner på? Han tittet på meg. "Gollum i ringenes herre!. Han visste tydeligvis hvem jeg mente, og det kom aldri flere spydigheter. Kun et kort hei fra den kanten.

Han/hun som ikke tar i mot råd. Han er nemlig Gud: Denne legen tar ikke i mot forslag fra andre, spesielt ikke sykepleiere. Om du f.eks sier "Herr Hansen på rom 02 har endret seg veldig i det siste, Kunne det være en ide med et bilde av hodet hans"? Reaksjonen er alltid "nei, nei, nei for noe tull, det trengs ikke". Du kan selvfølgelig huke tak i en annen lege en annen dag eller ringe en annen, men det skal jo være visittlege som tar seg av sånt. Trikset her er å la legen tro at det er han/hun som har kommet med forslaget om et bilde av hodet selv. F.eks så kan du si (med en uskyldig forsiktig stemme); " Du jeg syns han på rom 02 har virket så rar i helgen. Han virker ikke å være helt med. Personligheten er forandret og han virker forvirret. Hva skal vi gjøre??". Han foreslår garantert et bilde av hodet, og når svaret kommer, og det viser seg at pasienten har hatt et slag tar han selvfølgelig æren for at han bestilte undersøkelsen.

Han/hun som aldri gidder; Noen leger greier på forunderlig vis å jobbe lenge uten at det virker som om de gjør spesielt mye. Klassikere som "pasienten kan bli her til i morgen" (Selv om det ikke er noen grunn til det, de bare gidder ikke skrive epikrise) er en klassiker. Her er det ikke mye man kan gjøre, bare håpe at de ikke går mange dager på rad for da fyller det seg opp i korridorene. Man kan selvfølgelig sette hardt mot hardt og si at pasienten skal skrives ut og at en lege som er mer sjef sa det i går. Da hender det at de gjør det, men ikke alltid.

Han/hun som skaper uro for pasientene: Noen ganger er disse legene våre uenige om hva slags behandling den forrige legen har forordnet, og tar ikke 5 øre for å snakke høyt om de andre håpløse legene foran pasientene. "Å, dette kunne ha gått riktig galt, flaks at jeg kom". Pinlig!

Han/hun som må skrikes til: "Må jeg komme, er pasienten virkelig så dårlig?" Typisk svar når du ringer fordi en pasient er dårlig. Er du ny og usikker på deg selv er det sikkert fort gjort å si "nei da, kan vente litt". Er du usikker på hvor dårlig en pasient er så spør gjerne en mer erfaren sykepleier, men er du sikker i din sak så må du rett og slett bare si "Du må komme hit med en gang for den pasienten er virkelig dårlig" Det pleier å sette fart på sakene. Har faktisk måtte ty til "pasienten er i ferd med å dø så foreslår at du kommer his asap". Har ikke sagt det uten at det stemmer da.

Til sykepleiere: Forbered deg til visitt og sett deg i respekt med en gang. Ikke la deg tråkke på av noen. Som regel får legene bakoversveis når du "smeller" tilbake, men det gjør noe med de, og de prøver seg ikke på mer tøys :) Noen nytter det ikke med, og da må man benytte seg av litt lure triks :)

Ha en fin kveld :) 

 

5 kommentarer

cuskima

08.01.2015 kl.23:21

OMGAWD eg dauer eg tror det er identist på ALLE avdelinger. Eg har ikkje din erfaring, men fra den andre siden. Eg kan si på 15 år har eg personlig sparket 3 spesilialister da eg nekter å bli behandlet som et nummer,men som en person. At de ikkje kan relatere til deg pga det emosjonelle er jo for såvidt greit nok,men når du begynner med skitne triks for å stå på pasienten for å føle seg høye da må de dra til helvete for min del. True med å ringe NAV for å nekte deg penger pga du ønsker annen behandling, true med å skrive i journalen at du er suicidal da du ikkeje r enig med fremgangsmåten på hvordan tingene er gjort.....er bare noen av de tingene eg måtte høre på -eg mener hallo? Heldigvis har eg ryggrad...og sa fra, stakkars de eldre som ikkje tør å si fra eller tror de har lov.

Ene ex legen min ringte etter en operasjon eg hadde og sa det var bra dette gikk din vei det hadde vi aldri trodd.......eh ok? hallo....åh så positive vi er... jeez

pga noen kjenner noen som kjenner noen osv så fant eg ut at hun med ugjevne mellomrom blir anmeldt og må step down....men fordi hun er spesilalist så får hun komme tilbake på jobb da vet du......e det mulig..og lovlig spør du meg.

Hun er ikkje flink ....i tillegg så spiller hun dirty...anyway......

Sykepleierene er engler.....er en og annen sippetryne.....men generelt er det vindunderlig.

I julen traff eg en eg har kjent i mange år.....først bel hun glad og deretter nei du skal ikkje være HER...gå hjem....her vil eg aldri se deg. Neida sa eg eg tar bare prøver :D

Veldig søte at de husker deg og bryr seg om deg etter mange mange år:)

Har sagt det tidligere.....uten deg og dine med*søstre* så hadde helsevesenet manglet MYE!!!! Takk! <3

FruTaraldsen

09.01.2015 kl.21:38

cuskima: Huff, du har virkelig hatt noen kjipe opplevelser :/ Jeg har heldigvis ikke vært ute for så mye dårlig som pasient, men jeg tviler virkelig ikke på de som sier de har det.

Har du anmeldt noen av disse tilfellene?

cuskima

10.01.2015 kl.00:23

nei eg fikk ny lege som er helt fantastisk og eg har sagt han får bare holde på like lenge som eg lever HAHAHAHA

FruTaraldsen

10.01.2015 kl.19:43

cuskima: Haha :)

cuskima

10.01.2015 kl.19:51

:D

Skriv en ny kommentar

FruTaraldsen

FruTaraldsen

28, Ullensaker

Linda Kristine Taraldsen, 28 år, gift, sykepleier og driver TM klinikken sammen med Ine Møller Anwar. Ble mamma til Victoria i august 2013. Har hus, hund og stasjonsvogn, men er ikke helt A4 allikevel :) Er engasjert i dyrevern og vegetarisme. Bloggen dreier seg i hovedsak om hverdagslivet, produktomtaler, mammalivet, sminke, hudpleie, dyrevern og matoppskrifter. Ta gjerne kontakt på lipe27@hotmail.com. Instagram: lindakristinetaraldsen

Kategorier

Arkiv

Design av

hits